Overraskelse!

POSTED IN Diabetes COMMENTS 0

Den så jeg ikke komme. Til min trettisjette bursdag fikk jeg diabetes type 1. Gratulerer med dagen! Du kan spise så mye kake du vil, men kroppen din har slutta å produsere insulin, hormonet som gjør kake og alt annet om til energi i kroppen din, så du må ha medisin. Hele tiden. Hver dag. Til noen finner en varig løsning på problemet.

Ja, for det er akkurat det. Jeg kan velge hvordan jeg ser på ting. Jeg kan velge å bli overveldet over at jeg i mange år fremover skal sette sprøyter til hvert måltid og innimellom få så lavt blodsukker at kroppen skjelver, svetter og blir styrtsulten. Og at jeg kan miste synet, funksjonen i nyrene, få sår som aldri gror eller til og med trøbbel med hjertet. Jeg kan henge meg opp i at hvis jorda blir tatt over av zombier som i the Walking Dead så vil jeg ganske raskt dø av mangel på insulin eller hva skjer om det blir krig og tilgangen på insulin blir begrenset? 

Jeg kan også velge å tro at det går helt fint. Jeg er sykt heldig som lever i Norge. Her betaler jeg 2185 kroner i året for å ha diabetes. På den 2186. krona tar staten over regninga og jeg får V.I.P.-kort hos lege, psykolog, på poliklinikk, på røntgen, på pasientregister, til medisiner og til utstyr på blå resept. I andre land er det ikke like enkelt. Jeg kan når som helst gå inn på et apotek, lire av meg personnummeret mitt og få tilgang på all den deilig insulinen som kroppen min trenger.

Og så er jeg sykt heldig for at jeg lever i 2016. Insulinsprøytene er lette å bruke. Det finnes en app for jeg logger det jeg spiser, når og hvor mye insulin jeg tar og blodsukkeret. Det finnes en app som sier fra til mine nærmeste og Falck hvis jeg får føling. Blodsukkerapparatet er på størrelse med en mobil og er praktisk å bruke. Det finnes dingser som jeg kan feste til kroppen som måler blodsukker kontinuerlig og sier fra hvis jeg er for høy eller lav. Og forskerne forsker rævva av seg for å finne ut hvordan vi kan komme sykdommen til livs. Og man kan allerede få transplantert en ny bukspyttkjertel eller celler som kan ta seg av insulinproduksjonen.

Og jeg er så sykt heldig som har mange flotte mennesker rundt meg som viser kjærlighet. En engasjert kjæreste som lager god følingsmat og tar blodsukkeret i øret mitt når fingrene er såre. Familie og venner som hjelper meg, ringer, sender meldinger og bryr seg.

Syns jeg det er rævva å få diabetes i bursdagspresang? Ja, så klart!! Jeg har grått og vært sinna.

Tror jeg at jeg kommer til å ha diabetes resten av livet? Nei!

Jeg velger å tenke at det går bra!

0 0 0 0
Loading...

Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>